Om film ble til virkelighet..

Ble ikke slumdog idag, men Appelsinpiken. Jeg har lest boka to ganger tidligere og jeg likte den bare mer og mer. Men det er lenge siden, så jeg husket bare deler av handlingen da jeg satte meg i kinosalen idag.

Men for en vakker film. Den var så fin at man begynner å drømme seg bort og skulle ønske man levde i en slik verden hvor slike ting faktisk skjer. Men det gjør det jo også for noen, de heldige få :)

Husker jeg hadde noe av det samme opplegget første gang jeg så Peter Pan. For alt i verden skulle jeg ønske jeg var Wendy og levde i en verden hvor man kunne fly omgitt av feer. Og jeg var selvfølgelig også kjempeforelska i Peter Pan. Men den gang ei, Peter var visst ikke fyren for meg. Ikke Jack Sparrow heller, forsovit...

Men jeg er nok ikke alene. Hvem har vel ikke lyst til å flykte fra hverdagen for å leve i et eventyrland uten andre bekymringer enn Kaptein Krok? Akkurat nå kunne jeg tenkt meg en tur til Sevilla og late som at det er jeg som er appelsinpiken.

Men imorgen kaller den harde og kyniske virkeligheten.. Bare tanken på det gjør at jeg får lyst til å grave meg ned. Nå skal jeg gå og legge meg og drømme en fin drøm som utrolig nok ikke er en drøm, men som gjør at jeg våkner til et nytt og bedre sted sånn at jeg kan hoppe rundt i lykkeland og ha det gøy resten av livet..

Huffameien.. Nå er det nattan dere..